høstens andre informasjonskurs

 

På kveldens kurs gikk vi gjennom vår oppførsel i kirkerommet. Hvor vi kneler og hvorfor. Hvor vi stå, hvor vi sitter og grunnene til dette. Nyttig å lære for dem som er nye i kirken og ikke vil skille seg ut. Vi tok en tur ned i kirken og fikk beskrevet og forklart det der. Det var en fin måte å få den informasjonen på, siden det er langt verre å se det for seg når man sitter rundt et bord og får det tegnet ned på en tavle.

 

Det beste rådet var nok. Sett deg i nærheten av et par gode gamle katolikker og se hva de gjør.

På slutten tok vi opp litt angående bibelen, og forskjellen på en katolsk bibel og en protestantisk bibel. Grunnen til at de 7 deuterokanoniske bøkene ble tatt fra. Og at dette virkelig slo fast reformasjonen. At en tysk munk skulle avgjøre hva som skulle stå i bibelen eller ei, var ikke det kirken mente og tok avstand fra ham da. Å fjerne bøker bare fordi de var skrevet på gresk var ikke grunn god nok. Etter kurset var det noen av oss som fikk litt mer informasjon om fragmentene til grunnteksten, og at denne var satt sammen av forskjellige språk. Det er for eksempel mulig at Markus ikke var skrevet på gresk i det hele tat, men hebraisk.

Vi fikk og vite at vi ikke trengte en intens følelse av troen, for å være verdige kirken. Man trenger ikke en overveldene lykkefølelse for å være en kristen. Får man det så er det noe vakkert man tar med seg videre, men får man det ikke, så er jo det greit og. At Hauge i sin tid mente at dersom man ikke fikk en følelse av troen, så var man ikke frelst og trengte ikke å gå i kirken i det hele tatt. Slik er langt fra hvordan kirken ser det.

En litt merkelig opplevelse var da en av kursdeltagerne kom bort til meg og fortalte at hun leste Sigrid Undset og at jeg var som tatt ut av de bøkene. Vel, jeg kler meg mulig merkelig, men det tok jeg som et kompliment!

Jeg kommer nærmere tilbake til hva vi snakket om senere

Julaften er avlyst

For tre uker siden så var det som jeg fikk juleaften midt i hendene, pateren mente jeg var rede til å bli tatt opp i den katolske kirke. Jeg begynte forberedelser til den store dagen. Vi bestemte dato, jeg skrev brev til biskopen, jeg meldte både meg selv og min datter ut av statskirka. Alt som vi fikk beskjed om å gjøre.  En uke gikk og på søndagen forltalte pateren til meg og hun andre som skal konvertere at vi kunne ta med brevet til biskopet til konvertitt-timen så han kunne sende dem.  På fredagen kom vi på konvertitt-timen og der stjal pateren hele julaften i fra meg.

Han hadde bare ombestemt seg. Han hadde pratet med to andre som skal gå til undervisning nå og fikk vite at de hadde gått i St. Birgitta kirken i 30 år uten å melde seg inn. Da mente han at jeg som hadde gått tre måndender mindre enn hun andre skulle klare å gå to måndender til om de hadde klart det i 30 år. Han mente at det ga de feil signaler om jeg fikk konvertere samtidig som en som hadde gått til undervisning lenger.

De andre jeg kjenner på St. Birgitta syns også det er en uheldig start for meg. Det skulle ha vært noe fint å få bli tatt opp, jeg tror ikke det blir helt det samme nå. Min fadder har pratet med pateren uten hell.

Det jeg syns er ille er at han ikke holder sitt ord. At jeg skulle få bli tatt opp var alene hans beslutt uten påvirkning fra noen andre. I en slik ting syns jeg ikke man kan synse om ting. At den andre konvertitten hadde gått tre måneder lenger enn meg visste han veldig godt, det var jo hos han hun hadde fått undervisning.

Er det greit at prester bryter sitt ord? Hvordan skal jeg stole på han neste gang når jeg vet han ikke holder ord? Det vil bli problemet mitt, ikke at jeg må gå noen måneder ekstra.

Det står i Matt 5:37  La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.

Første informasjonskurs denne sesongen.

 

 

I går kveld tok vi opp en del ting om kirken generelt, hvordan den er satt sammen av mennesker fra ulike land, uten at det betyr noe.
Presten vår sa en ting jeg syntes var fint om dette. Han hadde aldri hørt dette med fargerikt samarbeid, simpelthen fordi det ikke var noe tema.

Deretter fulgte det litt om historien til de forskjellige ritusene. Hvordan de har blitt utviklet fra ulike byer. Konstantinopel, Aleksandria, Roma og ande store bysenter. Ut i fra disse byene dro misjonærer og resultatet er at i fotsporene til disse blir det feiret en ritus de kom med. Det er derfor det ligger bl.a. en russisk ortodoks kirke i Finnmark, mens resten av norge mer eller mindre er romersk-katolske.

Dette med ritus betyr nok ingen stor rolle for oss, sånn rent generelt, men vi fikk et par eksempler på hvordan det kunne virke for oss.

Oppe i Tinn bor det en eneboer munk. Tinn tilhører vårt sogn. Det har vært et par tilfeller hvor denne ordenspresteeneboermunken har døpt noen barn, og samtidig konfirmert dem, slik man gjør etter hans ritus. Dette kan jo by på et problem når poden blir 14 og skal konfirmeres igjen.Han er kaldeer mener jeg å huske. (rett meg den som vet mer)

Et annet eksempel på dette med rituser er et tenkt eksempel. La oss si at en kaldeisk gutt skal bli døpt, og presten ved en “feil” døper eller skriver ham inn under latinsk ritus. Senere kan det hende denne gutten får et prestekall og følger dette. Forskjellen er at prester døpt i den latinske ritus blir sølibatære, mens prester døpt i den kaldeiske ritusen kan. Her aner man en konsekvens i det fjerne.

Til sist snakket vi litt om det å oppføre seg i kirken.
Der fikk vi beskjed om at det å stå, knele, neie, sitte, egentlig var likegyldig for den ved siden av, siden det ikke var dette man var til stede for. Man trenger ikke å være redd for å være den første eller siste som for eksempel reiser seg.

Påkledning ble og sagt litt om. Det er foretrukket på menn at knærne er dekket (sjorts) og at ermene går nedenfor albuen. Menn kommer barhodetPå kvinner gjelder samme regel, skjørt/kjoler/bukser går under kneet og ermene dekker albuen, i tillegg til at skuldrene skal være dekket. Kvinner kan komme med hatt, eller mantilla om de ønsker, eller de kan komme barhodet.

Neste del, som mer eller mindre er en oppskrift på hva du gjør, steg for steg i en kirke, kommer jeg nærmere tilbake til senere.

 

Bildet over gjennspeiler IKKE kurset vårt.

Informasjonskurs…Endelig!!

I dag begynner informasjonskurset for høsten.Sist ble det avlyst, grunnet en dobbeltbooking av møter.

Jeg har i år gått til anskaffelse av en notatbok, der jeg har skrevet opp diverse ting siden sist. Dette håper jeg at jeg blir litt klokere på i år. Ingenting som er grunnleggende for min tro, sådann, men ting jeg ønsker å få vite litt mer om.

I fjor hadde vi et eget hefte, der det var lagt opp et kursopplegg. I år skal det være noe annet, og på en måte mer fordypende. Som en blanding av info og troskurs.

Brev til biskopen

Nå har jeg endelig skrevet ferdig brevet til biskopen om å få bli tatt opp i den katolske Kirke. Dere må be for meg, det hadde kjenns så godt å bli medlem av en så flott Kirke.

Jeg har bare blitt mer og mer glad i Kirken. I førsten så var jeg forelsket, men nå har jeg fått en dypere kjærlighet. Jeg liker den følelsen enda bedre. Himmelriket har virkelig kommet nær ved den katolske Kirke. Jeg gleder meg så veldig til å bli medlem. Men først må biskopen godkjenne meg. Derfor kjære trofaste bloggvenner ber jeg dere om å huske meg i bønn. Det vil bli en stor dag å få komme Hjem til Kirken med stort K!

Informasjonskurs

 

Om to uker er det dags for informasjonskurs igjen her. Ny sesong og nytt opplegg. Vet ikke helt hva forskjellen blir fra i fjor, men kort sagt så blir informasjonskurset og troskurset slått sammen.Vi må jo selvfølgelig gjennom det grunnleggende, ettersom jeg regner med at det blir flere nye mennesker der.

Det har med å starte en hel del, og til sist blir det bare et par faste. Første kurskveld i fjor var vi 12, og vi endte opp med et gjennomsnitt på 3 til sist, hvorav det var to som alltid kom, og et par som byttet på.

I fjor tok vi opp ting som; Kirken, troen på Gud, Messen, Bibelen, ordenslivet, dåp, helgener, samfunn, liv, død og oppstandelse, pluss mange andre ting, som jeg ikke kommer på nå.

Jeg gleder meg til kurset starter igjen. Man får liksom aldri for mye informasjon.. Jeg kommer nærmere tilbake på hva som blir tatt opp.

Dags med konvertitt-time igjen!

På fredag så er det dags igjen. Det blir bra å få litt undervisning igjen. Den andre konvertitten har snart “gått til presten” i ett år nå, og det er snart inne for henne å konvertere. Det er to “interessenter” som også ønsker undervisning, så jeg tror egentlig pateren ønsker at jeg skal konvertere snart. Men jeg begynte på konvertitt-time i Januar, men vi får se hvordan det går.

Vi får undervisning om det vi lurer på. Det har hendt vi har brukt hele timen på å prate om hva vi skal prate om, så jeg føler vel ikke vi har gått igjennom så mye. Tror nok kurs er bedre enn vårt opplegg, da det er et fast opplegg man skal gå igjennom. Det hadde vært interessant å vite hva dere som går/ har gått på kurs må gå igjennom! Går dere igjennom Kirkehistorie?

Men det er vel også rett hva vår pater sa at det viktigste er at vi har troen i orden, og at vi har en personlig tro. For det er mange ting katolikker heller ikke vet om Kirken. Men en konvertitt er kansje i mange fall mer interessert i å lære mest mulig om alt som har med Kirken å gjøre? Jeg syns ihvertfall det er veldig interessant.

Dags igjen på Kättarkursen

eller orienteringstimen som pater Van liker at den blir kallt…

Jeg spurte om hva vi måtte gå igjennom for å bli tatt opp i Kirken. Da sa Peter Van at vi måtte kunne trosbekjennelsen. That’s it… Han hadde studert trosbekjenneslen i 7 år, så det handler om å gå i dybden i Gudstroen. Og det er noe han virkelig kan. NB. Farlig å spøre om ting man ønsker korte svar på!

Det handler om troen, Den Romersk katolske Kirkes tro på treenigheten, og det andre er ikke så viktig mener pater Van, for det lærer vi etterhvert, og det er ikke sikkert alle katolikker kan det engang. Men vi har jo faddere vi kan prate med, og på nettet lærer jeg meg veldig mye.

Vi skal snart bli presentert for biskopen når han kommer på besøk til menigheten. Det er vel kansje litt viktig, for det er han som bestemmer om vi får konvertere eller ikke. Kansje lurt å smile pent den dagen?  Jeg tror ikke det er så lenge til min konvertittvenninne får konvertere. Hun begynte orienteringen noen måneder før meg, og det virket som hun skal få gå opp snart. Jeg aner ikke når jeg får konvertere, kansje etter 7 år med trosbekjennelsen? Men det er jo også interessant å lære en masse om Gud!

 

Full av nåde

Pater Van i vår forsamling liker ikke ordet kurs i denne her sammenheng, men mener ordet orientering er et bedre ord, så på fredag var vi på orientering, og fikk lære litt om kirkens syn på den Hellige jomfru Maria.

Det her får bli et lite utdrag, for vi snakker om ganske mye under en orienteringstime.

Den Hellige jomfru Maria kan ikke tas ut av sammenhengen med Gud. Det store underet var jo at Gud valgte henne, Gud lot seg bli født av en kvinne. Alle de andre orienteringsmøter vi har hatt så har det handlet om at Gud er så mye større en vårt forstand, og om vi skulle ta all vår kunnskap om Gud og samle det sammen, så ville det bare vært et halmstrå fra hvor stor Gud er. Ingen menneske har sett Gud, Gud er noe hellig, og Gud, den treenige Gud vil alltid være et mysterium, for vi vil aldri makte å begripe hvem Gud er med vårt forstand her på jorden. Men Gud velger Maria til å føde sin Sønn. Og en engel kommer til Maria og forteller henne at hun er full av nåde. Full av nåde betyr full av nåde, det vil si at det ikke fantes synd i Maria. Og fordi Gud ikke er beroende av tiden, så har Jesu død kunne gitt Maria nåde på forskudd. Gud har på forhånd forberedt hvem som skal bære guddommen inni seg i 9 måneder, og fordi synd og Gud ikke går sammen, så er Maria av nåde uten arvesynd.

Og slik som Jesus er et speilbildet av sin Far vår Gud, er Jesus også blitt et speilbildet av sin mor, Maria. Det var hun som først og fremst lærte Jesus om menneskene, da hun var den som var han nærmest. Jesus lærte seg den jødisk trradisjonen pga. Maria. Det var hun som var hans nærmeste kontakt på jorden og som kjente Jesus og Guds Sønn best.

Klarer vi å forstå hvor stort det er?

Andliga övningar: princip och fundament

På säsongens näst sista träff med konvertitkursen så delade f. Josef ut en text skriven av Ignatius av Loyola (1495-1556).

Texten sammanfattar så bra vad vi är skapade till och vad som är irrelevant för oss. Min själ säger ett stort amen till alltihop! Måste se till att läsa hela boken snart!

Människan är skapad till att lovprisa, vörda och tjäna Gud, vår Herre, och därigenom rädda sin själ. De övriga tingen på jordens yta är skapade för människan och är till för att hjälpa henne att uppnå det mål för vilket hon är skapad. Av detta följer, att människan skall använda dem i den mån de hjälper henne att uppnå sitt mål och frigöra sig från dem i den mån de hindrar henne från detta. Därför är det nödvändigt att vi, i allt vad som har överlämnats åt vår fria vilja och som inte är förbjudet, gör oss indifferenta gentemot alla skapade ting. Vi skall från vår sida inte önska oss hälsa hellre än sjukdom; rikedom hellre än fattigdom; ära hellre än vanära; ett långt liv hellre än ett kort. Detsamma gäller allting annat. Vi skall endast önska och välja det som mera leder oss mot det mål för vilket vi är skapade.