Den kristne tradisjonen
Når jeg tar meg en rundtur på ulike blogger og forum fra kristne som ikke tilhører de historiske kirker, så kjenns det nesten som å kjøre berg og dalbane. Jeg kjenner meg svimmel og uvell av alle de ulike lærer som finns idag. Og alle de ulike gruppene tviholder seg til “skriften alene”. Og alle er de utgått fra den protestantiske kirke. katolsk.no skriver:
“I dag gjør mange i vårt land den smertefulle erfaringen, at den alminnelige enigheten om Skriftens utlegning og troens innhold, som preget norsk kristenliv fra Reformasjonen til langt opp i det 20. århundre, ikke lengre er til stede. Men fordi de ulike protestantiske kirkesamfunnene da de ble dannet forutsatte en slik grunnleggende enighet, står man nokså rådvill overfor den kjennsgjerningen at enigheten nå er gått tapt.” (…)
“Skriften og bekjennelsesskriftene er Den norske kirkens trosgrunnlag, men «Skriftens klare ord» er helt åpenbart slett ikke klart.”
“Skriftens klare ord er altså ikke klart. Det er det ikke, har det aldri vært, og det vil det aldri bli.
Det er derimot bærer av hva vi kunne kalle en «tilslørt rikdom», Skriftens innebyrd er så å si under utvidelse, og dens dypde vil det ta årtusener å utgrunne, for den rommer Guds visdom. Bibelen er ingen fasittliste, men Det levende Ordet.
Avskåret fra Tradisjonen kan Skriften derfor slett ikke uten videre bevare eller føre til den enheten Kristus ønsket; det er en felleskristen smertelig erfaring.
Selvsagt har vi direkte tilgang til Bibelen, og selvsagt skal vi lese den og grunne over det vi leser, idet vi tolker det inn i vårt liv. For dette finnes det da også en nesten 2000-årig tradisjon.
Det forandrer imidlertid ikke ved det forhold at Skriften også må åpnes for oss, slik Kristus åpnet skriftene for de to disiplene på vei til Emmaus, slik han forklarte Esaias for menigheten i synagogen i Nasaret (Luk 4,16ff), og på samme måte som apostlen Filip senere forkynte evangeliet for den etiopiske hoffmannen (Apg 8,29ff). Dermed er det sagt noe vesentlig om Bibelen, nemlig at den aldri kan bli en oppskrift man slår opp i for å se hva som er rett og galt - da får den en uhyggelig likhet med Kunnskapens tre!
Skriften er alltid et levende ord, Ordet, et møte med Kristus. Skriften er Guds Ord, dvs. at i alle Skriftens ord sier Gud bare et eneste Ord, sitt enbårne Ord, og i Ordet sier han alt om seg selv (jf. KKK 102).
Dette Ordet går inn i verden og virker her, samler disipler om seg, grunnlegger sin Kirke, slik at Guds Ord alltid også har en kirkelig dimensjon - som tekst har det alltid en kontekst. Da kan vi uttrykke oss klarere: Skriftens ord blir først klart (eller bedre: klarere) når det står frem som en tolket virkelighet, dvs. som en del av den Tradisjon det inngår i. I sin avskjedstale til disiplene lovet Herren selv at Faderen skulle sende Ånden, som skulle lære dem alle ting og minne dem om alt som han hadde sagt til dem (Johs. 14,26).”
Hvordan tradisjonen blir til kan vi lese om her på de katolske sider:
Tag'er: Bibeln
11 mai, 2008 at 18:07
Litt morsomt er det å lese at de første kristne ble beskyldt for ateisme og kanibalisme… (På tradisjon - del 2)
“Ytre farer. Det hedenske samfunnet rundt dem viste ofte lite forståelse for de kristne. De beskyldte dem for ateisme (fordi de ikke æret de tradisjonelle gudene), og for kannibalisme (nattverdsmåltidet ble lett misforstått). I perioder kom det til forfølgelser. Jødene kunne også bli til fiender og angivere, på grunn av forskjellene i tro. Alt dette gjorde at martyriet, å gi sitt liv for Kristus og troen, ble en skjebne mange kristne måtte regne med.” http://www.katolsk.no/artikler/katrad2.htm
12 mai, 2008 at 1:27
Rudie,
Du skriver:
“Når jeg tar meg en rundtur på ulike blogger og forum fra kristne som ikke tilhører de historiske kirker, så kjenns det nesten som å kjøre berg og dalbane. Jeg kjenner meg svimmel og uvell av alle de ulike lærer som finns idag. Og alle de ulike gruppene tviholder seg til “skriften alene”. Og alle er de utgått fra den protestantiske kirke.”
Jeg er nok ikke enig i din analyse. Kristenheten i dag er mer preget av enighet enn kanskje noensinne. La meg bare nevne noen eksempler:
- tilnærming mellom den katolske kirke og diverse protestantiske samfunn, både i form av læresamtaler og fellesskap: Den katolske biskopen deltok på pinsevennenes 100 år-feiring, svensk pinseleder og katolsk biskop utgir felles manifest, pinsekarismatikerne Ulf Ekman og Peter Halldorf ytrer seg positivt om den ortodokse tradisjon, men også om den katolske.
- de ulike protestantiske kirkesamfunnene som tidligere var mer polariserte, har funnet hverandre i felles gudstjenestepraksis og karismatiske erfaringer. Katolske representanter (Haram, f. eks.) er også ivrig etter å peke på at den katolske kirke har sine karismatiske miljøer.
At du på blogger finner en viss variasjon i synspunkter og stor vilje til å ytre seg, er ikke noe nytt i protestantisk sammenheng. “Det allmenne prestedømme” har alltid vært en viktig verdi innen store deler av protestantismen. Det betyr at man har en helt annen kultur enn blant katolikker for at legfolk ytrer seg fritt og kritisk i lærespørsmål.
Denne kulturen er noe av protestantismens styrke. Den har ført til en sterk dynamikk, som er noe av forklaringen til protestantismens store framgang, særlig gjennom pinsevekkelsen de siste 100 år.
Når det gjelder diskusjonen på nettet, som også jeg er en del av, så er den blant annet skapt av den tilnærmingen som foregår til de historiske, religiøse hierarkiene. Jeg er ikke enig med deg når du gjør den debatten i seg selv til et svakhetstegn. Jeg tror den er en del av den vitalitet og fornyelse som har preget store deler av protestantismen helt siden reformasjonen.
12 mai, 2008 at 9:09
Are Karlsen
En ting vi kan være enige om er at vi er uenige!
Jeg syns det er veldig bekymringsfull alle de nye lærer som kommer fram hvor den ene er verre enn den andre. Det eneste positive må jeg si er Ulf Ekman og Peter Haldorf som jeg kjenner er mer ledet av Den Hellige Ånd enn av å leke privatdetektiv i bibelen for å finne gåten i hva som er rett tolkning.
For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør seg i øret på dem.
De skal vende øret fra sannheten og vende seg til eventyr. 2. Tim 4:3-4
12 mai, 2008 at 9:33
“For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør seg i øret på dem. De skal vende øret fra sannheten og vende seg til eventyr. 2. Tim 4:3-4″
Personlig blir jeg mer og mer sikker på at denne “tiden” startet for alvor på 1500-tallet. “Eventyr” er en passende betegnelse på mye “allmennprestelig” lære - men selvsasgt ikke alt, da. Jeg ser også mye protestantisk lære som er korrekt og helt i tråd med den tidlige udelte kirkens lære. Problemet er at man finner knapt noen protestantisk menighet som har alle disse læremessige ting på plass og intakt - for da er den nok Katolsk/ortodoks.
Men som katolikk får man kanskje litt ekstra på kjøpet, da - men så vidt jeg kan forstå så er ikke noe av dette skadelig - jeg mistenker heller at det kanskje til og med er nødvendig…
12 mai, 2008 at 9:53
Rootsmann
Sannt.
Det må jo ha vært da de kuttet ut tradisjonen som de lagde den åpningen hvor man kan lage den lære man selv vil. Og det er vel også fra protestantene hvor sekter som Jehovas vitner, mormonere, adventister mm har kommet fra.
Men hvor mange lærer er det idag?
Bare på Jesus Online, eller på apologetisk forum eller på Aletheia. Alle de forumene krangler om sine tolkninger av bibelen.
Jeg er helt enig med deg at det selvsagt også finns de som har et levende forhold til Gud og Jesus!
Men jeg tror det desverre også er mange av dem som ikke kjenner Jesus. De er som enkelte fariseere og skriftlærde som gjerne vil diskutere sin lærer som klør de i øret, men de har ikke den Hellige Ånd, og ikke bryr de seg om den heller.
Den kristne tradisjon er jo noe vi har fått av Den Hellige Ånd!
“Det er derimot bærer av hva vi kunne kalle en «tilslørt rikdom», Skriftens innebyrd er så å si under utvidelse, og dens dypde vil det ta årtusener å utgrunne, for den rommer Guds visdom. Bibelen er ingen fasittliste, men Det levende Ordet.
Avskåret fra Tradisjonen kan Skriften derfor slett ikke uten videre bevare eller føre til den enheten Kristus ønsket; det er en felleskristen smertelig erfaring.”
12 mai, 2008 at 12:26
Rudie. Jag antecknar att du skriver “den kristna traditionen” och inte “den katolska traditionen”. Det tycker jag är bra. Protestanter och katoliker har en gemensam historia fram till reformationen och jag uppmuntrar alltid protestanter att undersöka denna historia - åtminstone genom de allra äldsta kristna skrifterna, tex de apostoliska fäderna.
Jag tycker att alla protestanter skall läsa Apostlagärningarna en gång till - det är helt okontroversiellt. Efter det så ligger det nära till hands att studera de apostoliska fäderna - och även de är lätta att acceptera. Den som läst de apostoliska fäderna blir säkert nyfiken på de övriga kyrkofäderna och Kyrkans utveckling och kommer lära känna vad Kyrkan är och få en längtan att tillhöra den.
12 mai, 2008 at 12:32
“…det er en felleskristen smertelig erfaring.”
Jeg skulle egentlig vært på “felleskristelig protestantisk møte” i dag, men tok heller en tur på Katolsk høymesse - uhh.
Så mens mine venner samlet seg og latet som om de var enige
så kunne jeg knele ned og tilbe foran korset midt i den apostoliske, udelte kirken - en helt spesiell følelse.
Jeg mener ikke å frata protestantene noe - jeg begynner bare å innse at jeg har oppdaget en “skatt i åkeren”, så da må man vel også “gå for å kjøpe”. Hmm, lurer på hva prisen er…
12 mai, 2008 at 13:00
“Den som läst de apostoliska fäderna blir säkert nyfiken på de övriga kyrkofäderna och Kyrkans utveckling och kommer lära känna vad Kyrkan är och få en längtan att tillhöra den.”
Johan, jeg kan bevitne at du har rett.
Jeg begynte å lese de apostoliske fedrene for et par år siden, og dette har ført meg videre til de påfølgende fedrene, ørkenfedrene, konsilene, kirkehistorien generelt og nå leser jeg hele dogmehistorien, og jeg vet ikke hvor det skal ende, men jeg mener at alle trenger å hvite hva de tror - og hvorfor.
Troen kommer av forkynnelsen, og har man samme kilde til informasjon (samme pastor) hele livet, så legger man jo hele sin sjels framtid i denne. Dette er noe å tenke på for alle som tilhører “smale” og eksklusive protestantiske bevegelser.
12 mai, 2008 at 14:38
rootsman. Jag är lite glömsk. Du är inte katolik än va? Håller du på att konvertera, eller funderar du på att konvertera?
“Hmm, lurer på hva prisen er…”
Ja, jag tror att det börjar med studier av de första kristna skrifterna för många som senare konverterar. Det är därför jag skriver något inlägg då och då om kyrkofäderna. Har dock inte skrivit så mycket om de apostoliska fäderna ännu - men det kommer.
12 mai, 2008 at 16:05
“Ja, jag tror att det börjar med studier av de första kristna skrifterna för många som senare konverterar. Det är därför jag skriver något inlägg då och då om kyrkofäderna. Har dock inte skrivit så mycket om de apostoliska fäderna ännu - men det kommer.”
Ikke for meg!
For meg begynte det med et bibelstudium jeg fikk i posten fra Norsk bibelinstitut ( adventistene) over Daniel! Men det var kansje ikke deres mening og ønske, for de mente RKK var skjøgen og paven var antikrist… Og man kan da ikke godta det uten¨å undersøke det selv! 
12 mai, 2008 at 18:24
“Jag är lite glömsk. Du är inte katolik än va? Håller du på att konvertera, eller funderar du på att konvertera?”
Jeg er karismatisk protestant, men funderer på å konvertere.
De studier jeg har gjort har gitt meg stadig mindre grunn til å fortsette å være protesant.
Gud velsigne dere alle.
12 mai, 2008 at 21:20
Rootsman
Det virker jo ikke som det blir så lenge til du melder deg på et kurs!
Gud velsigne deg også rootsman!