For å ha himmelrike inni seg så trenger vi verken helse eller gull!

Som troende er vi ført ut av mørkets rikes makt og satt inn Guds elskede Sønns rike. Der befinner vi oss nå. Der gjelder andre lover og regler enn de som ellers gjelder i verden. Vi som lever og vandrer i et personlig forhold til den levende Gud, har blitt satt inn i en pakt (forbund) med Gud gjennom Jesus Kristus, i Hans blod. Det er en tosidig “kontrakt” som er evig og ikke kan brytes. Når vi lever i denne pakt og gjør vår del, får vi tilgang til det som Gud har sagt er vårt. Ef. 1:3: “Han har velsignet oss med alle den himmelske verdens åndelige velsignelser, i Kristus Jesus.” Det er noe som allerede har skjedd, og som blir vårt gjennom tro. Vi får, på et personlig plan, del av den himmelske verdens velsignelser, nå, her i denne tiden. Vi kan allerede nå få oppleve at Guds gode vilje skjer i våre liv. Ikke uten motstand, kamp, prøvelser og angrep - men vi får kjempe troens gode strid. En god strid er den strid som vi vinner!

Mener ikke overdrive dette her, eller si at kristenlivet er eller skal være en dans på roser. På ingen måte. Vi møter på en mengde saker og ting som er vanskelige. Mye som er vanskelig å forstå. Men i pakten med Gud, og den personlige vandringen i lydighet innfor Ham, så er alt gjort tilgjengelig som leder til liv og Gudsfrykt. Mitt i alt som møter oss, kan vi få oppleve at vi er mer enn overvinnere.

Og det betyr at vi kansje må oppleve sykdom, forfølgelser og andre ting som kommer fra djevelen. Vårt mål her nede på jorden er ikke å ha det best mulig, men heller å samle skatter i himmelen. Det vil si at vi bryr oss mer om å søke det over jorden, enn det jordiske. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om lidelse eller om hverandre i verden. Men søk Guds rike og hans rettferdighet, så vil det andre komme med.

Helbredelsesmøter gir ihvertfall ikke meg noe. Men da jeg gikk på Arken så reagerte jeg på at flere av de som gikk i 3. klasse på bibelskolen der hadde syke mennesker langt opp i halsen. De kunne utbryte: Åhh, jeg blir så kvalm av syke mennesker, og lignende. Jeg syns jo det var rart at de som skulle brydd seg mest om syke reagerte sånn, men jeg kan vel forstå at de var blitt utbrente på en måte. Men jeg tror også ikke-kristne som får høre om alle helbredelser en person opplever heller ikke blir så imponert. man ser jo virkelig nød på nyhetene hver dag, og da kan man jo lure på hvorfor ikke Gud heller hjelper de som har det verst.

Jeg tror jo at Gud vil hjelpe alle, og at Gud kjenner mer for å hjelpe de som ikke kjenner han, for himmelen gleder seg mer over en urettferdig som vender om enn de 99 rettferdige. Og jeg tror også Gud ønsker å vise dem mirakler og helbredelser så de forstår at han er Gud. men mer for å fortelle dem hvem han er, enn at det er viktig for han at alle er friske.

Det kan godt hende at helbredelses-møter har en funksjon, men jeg selv får mye mer av å gå til Messe. men kansje det er fordi Messe er en bønn, og at jeg der får møte Jesus. Men jeg kunne også tenkt meg å dra på pilgrimsreiser til steder hvor mirakler skjer. kansje for å få kjenne at jeg får bli en del av dem. For det blir kraftpunkter hvor man virkelig kjenner at himmelriket har kommet nær. og på de stedene vil jeg først og fremst oppleve miraklenes Gud, og da vil naturligvis en av fruktene være at det finns mange mirakler der.

Jeg VET at dette høres absurd ut, men hvis noen virkelig tror at Gud VIL at de skal være syke, så blir dette en naturlig konsekvens.

Å få en klar forståelse av Guds vilje ang. dette med sykdom og helbredelse er altså helt avgjørende. Gjelder for øvrig på mange andre områder i livet også.

God bless!

Jeg kjenner ikke til så mange som bruker sykdommen som påskudd for å få oppmerksomhet fra Gud. Det er vel mer at de faktisk er plaget og behøver hjelp.

Når det gjelder spørsmålet om sykdom og lidelser, er jo det viktige spørsmålet egentlig hva som er Guds vilje ang. disse ting. Om Guds vilje er helse og helbredelser; om det er at Han aktivt vil at mennesker skal være syke; eller om Han stiller seg likegyldig til det hele. Ganske viktige spørsmål å få svar på, egentlig. 1 Joh 5:14-15 sier at når vi ber om noe etter Guds vilje, så har vi allerede fått det vi ber om. Kjenner vi ikke Guds vilje, kan vi kun håpe på svar. Kjenner vi Hans vilje, kan vi be med frimodighet og tillit. Spørsmålet er derfor: Er det mulig å vite noe sikkert om Guds vilje ang. dette med helbredelse???

Dette med Guds vilje er egentlig kjernepunktet i spørsmålet om helbredelse. Jeg tror ikke at svaret er ensidig og ubetinget, da det ofte vil avhenge av et menneskes personlige forhold til Gud. Dog, ser vi på hvordan det var i begynnelsen, før syndefallet, så var det ingen sykdom. Og ser vi på hvordan det skal bli, i himmelen, så blir det ingen sykdom. Begge steder skjedde/skjer Guds vilje fullkomment. Og når vi ser på Jesus, som den høyeste åpenbaring av hvem og hvordan Gud er, så ser vi gang på gang Hans villighet til å helbrede skarene av mennesker. Apg. 10:38 snakker om at det er djevelen som undertrykker mennesker med sykdommer og plager, og at Jesus (Guds bilde) helbredet disse. På den annen side sies det at bare gode og fullkomne gaver kommer ned fra Faderen. At Han er lys, og at det ikke finnes mørke i Ham.

Jeg ønsker ikke å påstå at “Gud vil helbrede alle, alltid”. Den blir litt for enkel. Ytterst sett så er nok Guds vilje at mennesker skal være friske, men ofte kan det finnes ting i våre liv som hindrer at helbredelse finner sted. Det kan være slikt som synd, utilgivelse, uvørenhet, mangel på kunnskap ang. Guds vilje osv., osv.

Men, at det er et stort BEHOV for helbredelse blant også kristne mennesker i dag, er det vel ingen som helst tvil om. Det finnes SÅ mange som er plaget og skrøpelige, og som blir hindret i å tjene Gud i full styrke og kraft. Jesus fikk MEDYNK med menneskene, når Han så hvordan de var plaget av sykdommer. Det viser oss Guds hjertelag enda i dag.

Jeg tror ikke vi skal ta misjonsbefalningen for bokstavelig, for jeg ser ingen hensikt i å ta i slanger bare fordi det står i misjonsbefalningen. Eller drikke gift… Vi fikk jo bare se jesus gjøre under i tre år på jorden. Jeg er sikker på at Jesus hadde funnet på ganske så mye mer varierende om han hadde vært på jorden i lengre tid. Jesus var ikke bundet til å gjøre noe på et visst sett. Jesus helbredet på mange ulike måter.

Jeg tror heller ikke alle bør gjøre alt som står i misjonsbefalningen. Det står at alt vi gjør som ikke er av tro er synd. Jeg tror også troen er en gave, en nådegave. Om man skal begynne å kaste ut demoner bare fordi man vil være lydige i mot bibelverset, så tror jeg vi kan gjøre veldig mye skade.

Det må jo være troen som er kontaktnettet til oss og himmelen, og troen kan “vekkes” ¨på ulike måter. Hvilke måter er nok ikke så viktig, det må da være hvor effektive de er!
Ellers så tror jeg heller ikke at Guds mening er at alle mennesker på jorden skal bli friske. Jeg tror ikke at det vil komme noe himmel på jorden, annet enn i våre hjerter. Derfor er ikke helbredelse noe jeg ser på som så viktig. Selvsagt så er det mange tragiske fall, hvor man gjerne ville at det skulle skje helbredelser, men så kan man lure på hvorfor de ikke skjer, mens en annen får ett litt lengre bein når den blir bedt for. Når det gjelder det siste tilfellet, så er det ikke noe jeg klarer å glede meg over engang. Ikke vet jeg engang om jeg tror på alle helbredelser som skjer.

Det positive med RKK er at de er veldig skeptiske til helbredelser, og det er vel egentlig jeg også. Jeg ser heller ikke vitsen med det når helbredelsesmøter består hovedsak av kristne medlemmer som blir helbredet på omtrent hvert møte med alle sine ulike problemer. De blir så utrolig fokusert på seg og sitt, og tror Gud er så veldig interessert i den bøyde stortåa deres.
Jeg ble ganske anti i mot helbredelser etter en stund i trosforsamlinger. At min fasinasjon har blit vekt igjen etter at jeg har lest om helbredelser og mirakler i RKK er kansje fordi de har et helt annet fokus.

Når man tror at det er de som har mye penger, og som er friske og sterke er de som Gud har velsignet, da får man et fokus på feil ting. Jeg har hørt mange utenfor de historiske kirkene som mener at RKK har så mange avguder. Men det er da de som søker ting i verden som har avguder, etter skriften å dømme!

Når folk jeg kjenner kommer til meg å forteller om en ny sykdom de har blitt helbredet for omtrent på vært møte, en sykdom som jeg ikke engang visste at de hadde. Og så forteller de meg at jo den har de slitt med lenge, men har nå blitt helbredet. men hele tiden har de nye sykdommer å klage over. Det blir jo litt feil om de tror de må ha en sykdom for å få oppmerksomhet fra Gud?

Så, selv om det kanskje kan være noe i krusifikser og kildevann (jeg vet virkelig ikke..), så ser ikke dette ut til å være hovedmåten som Gud helbreder på i NT. Menneskefokus bør vi unngå, for all del, men Gud bruker faktisk mennesker og har gjort seg avhengig av mennesker på en mengde måter. Dersom det ikke bare blir enkelte “stjerner” som fungerer i helbredelse, men mange vanlige mennesker, så blir fokuset på mennesker mindre og man ser at dette er det noe som Gud gjør, gjennom sin kropp, menigheten.

God bless!

Jeg er lei når mennesker alltid skal få komme i sentrum. Jeg liker bedre når det skjer mirakler som jeg ikke forstår, og som får meg til å gruble på hvilken Gud vi har!
Når et krusifiks svetter olje, så kommer ikke mennekser i sentrum selv om de blir helbredet av oljen, det er jo krusifikset som peker på Jesus som da kommer i sentrum! Eller når et kildevann blir en gave fra himmelen som gjør mennesker friske, da er det mysteriet i kilden som gjør at jeg blir fasineret.
Eller nå en munk klarer å skremme hjem mange piloter i sine krigsfly, da de ser han oppe i skyene og hvor han klarer å stoppe bombene deres. Da får det meg til å tenke på at de hellige i dag kan gjøre samme under som Jesus gjorde, som da Jesus f.eks gikk på vannet .

Mennesker som går i kloster fordi de kjenner for å bruke hele livet sitt til å be for all lidelse i verden, eller nonner som moder Teresa som hjelper de fattigste.
Mennesker som har gitt hele seg til Gud, de fasinerer meg, og de får meg til å se hva som virkelig er viktig i denne verden. Fattige mennesker som er rike i hjertet, fasinerer.

Det er slike under jeg blir fasinert av. Men jeg tror at Messen er det underet som fasinerer meg aller mest!

I övrigt tror jag nog som du, att Jesus menade att enskilda troende skall kunna förmedla Guds helande. Vet inte riktigt vad som fattas oss när den vi ber för går och dör - men apostlarna upplevde ju också samma nederlag som vi gör ibland när den vi ber för inte blir botad…