Gudomligt effektsökeri
Imorse diskuterade vi Kristi himmelsfärd runt frukostbordet. Enligt apostlagärningarna blev Jesus upptagen till himlen på ett moln.
Jag försökte göra mig lite lustig och undrade hur molnet förde bort Jesus. Om molnet åkte rakt uppåt så skulle lärjungarna bara se undersidan av molnet. Min teori är att molnet istället åkte snett uppåt/bortåt i 45 graders vinkel - det skulle ge en bra visuell effekt. Jag misstänker dessutom att det var ett vackert cumulus humilis-moln och inte något dystert regnmoln.
Även profeten Elia upptogs till himlen genom en vertikal geografisk förflyttning. Rent propagandamässigt så måste en sådan syn vara oslagbar. Men lite brydd blir man ändå med tanke på att vår bild av himlen är lite annorlunda nu för tiden än förr. Vi tror ju inte att himlen börjar där atmosfären slutar - strax ovanför toppen av Babels torn. Den geografiska förflyttning som Jesus gjorde på molnet med Paradise Airlines måste alltså ha gjorts enbart i propagandasyfte, eller vad?
Mitt eget svar är - Ja, det var i propagandasyfte. Jesu konungslighet behövde förklaras för oss en sista gång. Vad tror ni?
Tag'er: Jesus
1 mai, 2008 at 15:55
Jag skulle nog inte starta en polemik i ämnet
1 mai, 2008 at 16:06
Molnet från Propaganda Fidei…
1 mai, 2008 at 16:34
Paradise Airlines! Ha ha!
Jeg tror nok at Jesus egentlig ikke hadde trengt noen sky for å fraktes dit han skulle. Det er nok vår egen begrensning for å forstå slike dype saker som utgjør den grunnen. Med det mener jeg- Jesus hadde ikke trengt noen sky i det hele tatt, det var for at menneskene rundt skulle fatte hvor han ble av og ikke trodde at han hadde tatt seg en sydentur eller noe slikt. De så han forsvant til himmels, ergo de visste hvor han var tatt veien.
1 mai, 2008 at 17:08
1 mai, 2008 at 17:09
ikke for å starte noen diskusjon, men jeg har bestandig trodd at han steg rett opp og at han ble skjult for apostlene da han nådde skyene / kom bak en sky, sit. Ap. gj 1,9
“9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.” men kanskje det er feil. Hovedsaken er at Han dro opp og så sendte oss den Hellige Ånd.
1 mai, 2008 at 18:15
Lovet være Jesus Kristus!
Hei! Jeg har vært anonym leser av denne bloggen lenge. Den har både kunnskaps -og underholdningsverdi!
Jeg fikk lyst til å dele denne lille refleksjonen over “Himmelfart” med dere:
“You are surely familiar with all those precious, naïve images in which only the feet of Jesus are visible, sticking out of the cloud, at the heads of the apostles. The cloud, for its part, is a dark circle on the perimeter; on the inside, however, blazing light. It occurs to me that precisely in the apparent naïveté of this representation something very deep comes into view. All we see of Christ in the time of history are his feet and the cloud. His feet—what are they? We are reminded, first of all, of a peculiar sentence from the Resurrection account in Matthew’s Gospel, where it is said that the women held onto the feet of the Risen Lord and worshipped him. As the Risen One, he towers over earthly proportions. We can still only touch his feet; and we touch them in adoration. Here we could reflect that we come as worshippers, following his trail, close to his footsteps. Praying, we go to him; praying, we touch him, even if in this world, so to speak, always only from below, only from afar, always only on the trail of his earthly steps. At the same time it becomes clear that we do not find the footprints of Christ when we look only below, when we measure only footprints and want to subsume faith in the obvious. The Lord is movement toward above, and only in moving ourselves, in looking up and ascending, do we recognize him. When we read the Church Fathers something important is added. The correct ascent of man occurs precisely where he learns, in humbly turning toward his neighbor, to bow very deeply, down to his feet, down to the gesture of the washing of feet. It is precisely humility, which can bow low, that carries man upward. This is the dynamic of ascent that the feast of the Ascension wants to teach us.”
Fra “Images of hope”, Joseph Cardinal Ratzinger, Ignatius Press 2006.
1 mai, 2008 at 18:34
lutheranguest
Hei, takk og velkommen hit. Som kommentator og annonym leser.
1 mai, 2008 at 19:08
lutheranguest. I all evighet, amen!
Tack för reflektionen!
1 mai, 2008 at 19:13
I kristendomstimen i -74 hadde vi om Kristi himmelfart. En medelev tegnet Jesus på vei mot himmelen i helikopter. Læreren var ikke klar for dette, og ble svært sint.
Han eide ikke humoristisk sans.
1 mai, 2008 at 19:16
Ingeborg. Om man skall våga sig på lite galghumor så tycker jag att moln är bättre än heliumballonger i varje fall.
Helikopter - ok, om den är målad i rosa eller ljusblått.
1 mai, 2008 at 19:29
Og langt bedre enn 1000 festballonger knyttet til en stol.
Vi vet alle hvordan det gikk. Borte!!
2 mai, 2008 at 10:34
Hej!
Jag brukar faktiskt försöka att inte ta ställning till dylika saker, utan bara låta den bibliska bilden gör sitt med mitt inre. För mig är det en frestelse att peta för mycket i tron; fokusering på detaljerna tar gärna fokus från helheten. Därför tror jag det är bra med en hierarkisk och tydlig Kyrka, så vi slipper ta ställning till allt själva.
Pax,
Pontus
2 mai, 2008 at 10:56
Pontus
Velkommen til bloggen! Det er så sant det du sier, det er ikke alt vi behøver å ta stillning til.
2 mai, 2008 at 12:16
S:t Lukas har nog tagit sig vissa berättartekniska friheter.
I Johannesevangeliet kap 20 verkar Kristus stiga upp till sin Fader mellan vers 18 och 19. Inga molneffekter och inga vittnen till himmelsfärden, och det händer inte fyrtio dagar efter påsk utan på just påskdagen.
Faktum är att den svenska översättningen av Credo ansluter sig till Johannes’ kronologi. “På tredje dagen har han uppstått efter skrifterna och uppstigit till himmelen.” Den latinska texten tar inte ställning.
2 mai, 2008 at 14:02
Tobias H
Mener du at hellige Lukas ikke er pålitelig, men “hittar på saker”?
Det står jo allerede i vers 19 i Joh. kap. 20 at Jesus stod midt iblant dem!
Om du leser i Markus kap. 16 så ser du at det er snakk om to oppstandelser i vers 6 og 9 da graven er tom, og i vers 19 etter at han hadde vist seg flere ganger for disiplene og gitt dem misjonsbefalningen. Etter misjonsbefalningen så står det: Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
Og katolikker feirer da Kristi himmelfartsdag!
4 mai, 2008 at 14:05
Tobias H. Å andra sidan så är väl Lukasevangeliet skrivet bra mycket tidigare än Johannesevangeliet.
4 mai, 2008 at 23:13
En pater hävdade en gång att vi inte fick ta det där med att Kristus “LYFTES UPP i höjden, och ett moln tog honom ur deras åsyn” bokstavligt. ‘För det förstår ni väl att himlen inte ligger någonstans däruppe i världsrymden.’
- Och det har väl patern rätt i. Nog är det väl rimligast att tänka sig att ‘himmelen’ ligger i ‘ett annat universum’. Den som läst Narnia-böckerna vet i princip vad det då handlar om. Att någon idag skulle tro att ‘himmelen’ ligger ute i rymden, låt säga halvvägs till Mars, det vägrar jag att tro på.
- Samtidigt irriterades jag av påståendet. Hur ska en rörelse från vår värld till en annan högre värld se ut för oss här nere? Bör inte rörelsen till en högre nivå te sig som ett uppåtstigande?
5 mai, 2008 at 8:20
Presis!
Himmelfarten var vel en måte for Jesus å fortelle disiplene at han nå dro opp til himmelen! Og om de tror himmelen er oppover, så drar jo Jesus i riktig retning! Jeg lurer på hva disiplene skulle tenkt om Jesus forsvant dypt ned i et hull i jorden… Eller i et skap…
Jeg tror himmelfarten var noe disiplene opplevde, og hvorfor skulle ikke Jesus kunne fly når Padre Pio har svevet høyt opp i skyene?
5 mai, 2008 at 9:41
Rudie: Vad jag menar är att allt inte måste tas bokstavligt. Kyrkans tro är att den uppståndne Kristus återvänt till Fadern och sitter på dennes högra sida. Lukas skildrar det på ett sätt - i enlighet med sin tids syn på historieskrivning, inte med vår - och Johannes på ett annat.
Visst står Jesus mitt ibland sina lärjungar i Joh 20:19. Varför skulle han inte göra det? Att Jesus stigit upp till Fadern betyder ju inte att han lämnat oss. Men han säger faktiskt till Maria från Magdala: “Rör mig inte, ty jag har ännu inte stigit upp till min Fader. Gå till mina bröder och säg till dem att jag stiger upp till min Fader…” För Johannes är nämligen Jesu förhärligande inte riktigt komplett förrän han har stigit upp till Fadern.
Johan: Nja. Johannesevangeliet anses allmänt vara skrivet på 90-talet men dateringen av Lukas är mer osäker. Man får inte heller glömma att ett senare skrivet verk kan innehålla traditioner som är mycket äldre och mer ursprungliga. Och det kan vara så i det här fallet; men min poäng är egentligen att den heliga Skrift innehåller två väldigt olika versioner av himmelsfärden/pingst och att Kyrkan inte låser sig vid någon av dem.
5 mai, 2008 at 11:00
Tobias
Om vi ikke skal ta himmelfarten bokstavelig, så kan vi heller ikke ta noen andre under som Jesus gjorde bokstavelig!
Og hvordan kan himmelferden oppleves åndelig om den ikke skulle skjedd åndelig der og da! For himmelferden må jo ha skjedd både bokstavelig og åndelig på en og samme gang! For om Jesus ikke for opp til himmelen da disiplene så det, så kan det heller ikke ha skjedd åndelig, og da velger man å tro at det Lukas skriver er oppdiktet.
5 mai, 2008 at 11:23
Rudie:
Om vi ikke skal ta himmelfarten bokstavelig, så kan vi heller ikke ta noen andre under som Jesus gjorde bokstavelig!
Varför inte det? Varför skulle inte somligt kunna vara bilder och annat bokstavligt menat?
For om Jesus ikke for opp til himmelen da disiplene så det, så kan det heller ikke ha skjedd åndelig
Det förstår jag inte heller. Ingen såg Herrens människoblivande, födelse och uppståndelse. Likväl har de skett, och i konsttraditionen uttrycks mänsklighetens längtan efter att föreställa sig hur dessa händelser gick till. På samma sätt ville kanske Lukas måla en konkret bild av hur det gick till då Kristus steg upp till Fadern.
5 mai, 2008 at 11:42
Tobias
Det åndelige er noe virkelig det også!
Om Jesus for opp til himmelen åndelig da disiplene så det, så har det skjedd! Og hvorfor skulle de dikte opp ett annet bilde av det enn det de så? Og hvorfor skulle ikke Gud gi de et bilde av at Jesus for opp til himmelen på den måten de så det på?
Men om Jesus ikke for opp til himmelen da disiplene så det, så har det verken skjedd åndelig eller bokstavelig, og da er det oppdiktet, noe som gjør at man kan tvile på alt det Lukas skriver. For dikter han opp en gang så kan han gjøre det flere ganger! Da kan vi ikke tro på Lukas!
Og hvilken grunn har vi til å tvile på hva disiplene så?
Og hva er det som har skjedd og ikke skjedd av det som står her? Eller er det bare Lukas som liker å dikte opp?
Lukas 24
Jesus viser seg for disiplene
“36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?
39 Se på hendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
» 40 ¤Dermed viste han dem sine hender og føtter.† 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på.
44 Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.”