“Fra nå av skal alle slekter prise meg salig!”
Det som er mest uvant for meg er forholdet som katolikker har til Maria. Det er noe som går i mot følelsene fordi jeg har vært i et miljø hvor bønn til Maria har vært regnet som nærmest avguderi. Men følelser kan like gjerne ta plassen til den Hellige Ånd, og stenge veien for sannheten. Det hender ofte at mine følelser går i kollisjonskurs med hva Gud åpenbarer for meg, og Gud bruker alltid sitt ord til å overbevise meg om sannheten. Da er det viktig å motarbeide følelser som går imot den Hellige Ånd. Da vil også følelsene omstille seg etter den nye åpenbarelsen.
Maria sier: “Fra nå av skal alle slekter prise meg salig!” (Luk 1:48 )
Å prise noen i himmelen er å be til noen. Vi kan ikke prise Maria uten å be til henne. “Jeg priser deg, Maria!” Er en bokstavelig bønn, men å si som engelen sa: “Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!” Er også å prise Maria. Det er derfor de som ikke ber til Maria som ikke følger det profetiske ordet hun fikk.
Tradisjonen sier at Jesus ikke hadde noen brødre. De som har skilt seg fra den første tradisjonen sier Jesus hadde brødre. I bibelen står det om at Jesus har brødre. Men brødre kan bety noen i nær slekt, sier tradisjonen. Det er fortsatt i dag vanlig enkelte steder å kalle de i nær slekt for brødre. Står det brødre, så er det brødre- sier enkelte bokstavtroende.
Men jeg mener at de da ikke er åpne for sannheten. De ønsker ikke å forendre sin egen tradisjon. De sitter fast i sin tradisjon og sitt syn. Når brødre kan bety søskenbarn, stebrødre eller noen i nær familie, så er slektforholdet til brødrene like usikkert som de som paulus kaller sine brødre. Det står rett og slett ikke i bibelen verken slektforholdet Paulus hadde til sine brødre eller slekteforholdet Jesus haddet til sine brødre. Fordi brødre betyr flere ting. Om man da bare mener at brødrene er Jesu riktige brødre, da er man ikke interessert i sannheten, fordi forskningen sier at det ikke trenger å være Jesu riktige brødre. Da tolker man skriften etter sitt velbehag.
Finns det noen av de historiske kirkene som tror at Jesus hadde riktige brødre? Hadde det funnets noen i de historiske kirkene som hadde trodd Jesus hadde hatt riktige brødre om Jesus hadde hatt det?
Jeg tror at tradisjonen hadde visst at Jesus hadde hatt ekte brødre om han hadde hatt det. På den tiden var den muntlige tradisjonen mye viktigere enn det den er i dag. Det var ingen som gikk med blyant og ark og fulgte jesus, og skrev opp hva Jesus sa. Det er tradisjonen som har fortalt hva Jesus sa, og den tradisjonen som har sagt at Jesus hadde brødre, tror ikke at Jesus hadde riktige brødre. Ingen av de historiske kirkene tror Jesus hadde riktige brødre. Derfor tror jeg heller på tradisjonen enn på en tradisjon som egentlig ikke vet så mye om den tradisjon som fantes på Jesu sin tid.
Jesus sier til Apostelen Johannes når han henger på korset: “Dette er din mor!” Jesus hadde sagt til Peter at det var på Peter han ville bygge sin kirke. Johannes er profeten i disippel flokken, og til Johannes sier Jesus at Maria er apostelens mor/profetens mor/kirkens mor. Det er Johannes som får åpenbaringen om hvilken rolle Maria får for kirken. Maria er Jesu mor, Guds mor, men også kirkens mor (joh. åpen.12). Det er også de historiske kirker sin åpenbaring av Maria! Og derfor kunne Maria si: “Fra nå av skal alle slekter prise meg salig!”
Tag'er: Maria
8 april, 2008 at 9:55
Ja, om Jesus verkligen hade “riktiga” bröder i vår mening så tycker man att det inte skulle finnas någon anledning för den tidiga Kyrkan att förneka det. Och om Maria inte var jungfru så borde det inte finnas någon anledning för den tidiga kyrkan att skriva om historien. Därför gör vi nog rätt i att godta Kyrkans version även om man alltid skall vara öppen för fortsatt oberoende forskning i ämnet.
Off record så har jag för mig att Eusebios skriver att det fanns ättlingar till dessa Jesu “bröder” i Kyrkan under en ganska avsevärd tid. Det måste ha varit speciellt att ha släktingar till Jesus i sin församling.
8 april, 2008 at 10:08
Noe vi ikke er vant med her oppe i det kalde nor er hvordan mennesker i midtøsten titulerer hverandre. Jeg har bodd en stund der nede og min erfaring er at menn som er eldre eller som fortjener respekt på en eller annen ekstra måte blir titulert “bror”. Dette gjelder også familie som fettere og tremenninger.
8 april, 2008 at 10:33
Ja, Gud bruker sitt Ord til å overbevise om Sannheten, men jeg er redd for at du farer vill i denne saken! Det finnes en del viktige prinsipper for å studere Ordet og få en rett forståelse, og de har du tydeligvis ikke fulgt.
Se her en del engelske oversettelser av Lukas 1:48:
King James: “From henceforth, all generations shall call me blessed”. NIV: “From now on, all generations will call me blessed”. Youngs litteral translation: “..henceforth call me happy shall all generations.”
Ordet “prise”, “call blessed” og “call happy” er på gresk MAKARIZO. Det er Strong’s G3106 og betyr: “To pronounce blessed”. Altså: “Å uttale/ærklære noen å være velsignet”. Å være velsignet, er det samme som å ha fått en spesiell favør og gunst.
Selvfølgelig var Maria utvalgt og velsignet på en spesiell måte, og det kan vi uttale og ærklære. Men Lukas 1:48 sier vitterlig ingen ting (!) om at man skal be til Maria, eller tilbe henne. Det blir å legge en betydning til verset som ganske enkelt ikke er der.
HVIS du tåler å høre sannheten, så har tilbedelsen av “himmelens dronning” / “madonna” og barnet hennes røtter tilbake til den Babylonske mysteriekulten (Nimrod, hans kone og barnet, som var en reinkarnasjon av Nimrod). All okkultisme i ulike kulturer kan spores tilbake til Babylon (p.g.a. Babels tårn og språkforvirringen som oppstod og alle folk som dro ut derfra). “The Mother and the Child” og “Mother of God” spredte seg fra Babylon til en mengde ulike kulturer. Man finner det i Egypt (Isis og Osiris), India (Isi og Iswara), Asia (Cybele og Deoius), Rom (Fortuna og Jupiter-puer), Hellas (Ceres/Irene og hennes barn) og en mengde andre kulturer. Ordet “madonna” som Italienerne ofter kaller jomfru Maria, er direkte oversatt fra en av titlene til den Babyloniske gudinnen. Overalt i disse kulturene finner man statuer av en kvinne med et lite barn i sine hender. I Babylon var det vanlig med en måneform over hodene til kvinnen og barnet…
Den Babylonske mysteriekulten flyttet etterhvert sitt hovedsete til Pergamus, og senere til Rom, hvor den befant seg på den tiden da keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion. Den første biskopen (paven) for den nye, kristne kirken i Rom var tidligere yppersteprest for den Babylonske mysteriekulten. Ikke så merkelig at en mengde hedensk okkultisme og avguderi fant veien in i den romerske kirke, inkludert tilbedelse av kvinnen og barnet.
Far ikke vill! La deg ikke bedra! Bønn til Maria er avgudsdyrkelse. Det finnes kun én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Jesus Kristus. SUMMEN av Guds Ord er Sannhet (Salme 119:160), og det finnes ikke noe helhetlig vitnesbyrd i Ordet om at man hverken skal be til eller tilbe jomfru Maria. Men vi kan (skal) si at hun var velsignet på en spesiell måte, ettersom hun fikk den æren å føde frem Guds hellige Sønn.
8 april, 2008 at 10:52
Hei og velkommen til bloggen, Morgan Andersson!
Maria har aldri vært en mellomman mellom meg og Jesus! Det hadde vært merklig. Men det er Jesus som er mellommannen mellom meg og himmelen, ja og alt i himmelen!
På grunn av Jesus så har vi fått himmelrike inni oss, der Jesus er Konge!
8 april, 2008 at 11:03
Jeg liker ikke å legge sensur på meninger og kommer ikke til å gjøre det her heller. Men Morgan Anderson, dette er en konvertittblogg. det vil si folk som er katolikker eller skal bli katolikker. Dette er ikke et forum for å plukke fra hverandre den katolske kirkes tro. Eller argumentere mot den. Til det finnes det sikkert andre fora du kan bruke.
8 april, 2008 at 11:16
Hei Rudie.
FLOTT! Da bør vi vel totalt slutte å be til Maria, tilbe henne eller være særlig opptatt av henne?? Det oppmuntrer nemlig ikke Skriften oss til, og Skriften må være den eneste norm for kristent liv og lære. Ikke Skrift + tradisjon, for da kan det skeie totalt ut, noe jeg bl.a. viste med hvordan den Babylonske mysteriekulten fikk inngang i den Katolske kirken - og skapte tradisjoner som er stikk i strid med Ordet. Maria-dyrkelsen åpner opp for mange okkulte fenomener, noe vi bl.a. ser på steder i Frankrike og Croatia (o.a.).
Det finnes utvilsomt mange helhjertede mennesker innen den Katolske kirke. Også en del mennesker som virkelig er født på nytt og har liv i Gud. Samtidig finnes det en mengde saker innen den Katolske kirke som direkte strider mot Ordet, og da må man si stopp. Hver og en har et ansvar innfor Gud, for sitt eget liv. Det går an å være veldig oppriktig, og samtidig ta oppriktig feil.
Mener overhodet ikke hovere og vise meg som en “besserwisser” på noen måte. Vi er alle på vei og får mer innblikk i det som har med Guds rike å gjøre. Men sluk for all del ikke rått alle vranglærer om skjærsild, sjelemesser, avlat, sakramenter, barnedåp, sølibat, Mariadyrkelse osv., osv. Sørg for at det VIRKELIG har et trygt og godt grunnlag i Guds Ord, ut fra en egen, grundig studie av historisk bakgrunn, kontekst, grunntekst - og ikke minst prinsippet om at Skrift tolker Skrift. Det som Ordet i sannhet taler om, er det som er rett, hverken mer eller mindre. Er det ikke i Ordet - og særlig hvis det strider mot Ordet, så MÅ det og skal det forkastes som falskt. Hvis man ikke selv vurderer og bedømmer, og deretter forkaster det som er falskt og villære, hviler ansvaret på ingen annen enn en selv.
Mvh: Morgan
8 april, 2008 at 11:33
Det der ga meg et backflash til Jehovas vitner, Morgan Anderson.
8 april, 2008 at 11:38
Morgan
Jeg er helt enig med deg. Det er veldig viktig at vi ikke går utenfor Ordet. Men om Ordet overbeviser meg om noe annet enn hva min tradisjon sier, så er det jo viktig å følge ordet, og ikke min tradisjon?
Jeg er mer forelsket i Jesus enn noen gang. Himmelen er på en måte åpnet seg for meg! Det er jo bare Gud som blir tilbedt, både i himmelen og på jorden!
Det er så mange måter å tolke skriften på, så din tolkning betyr for meg bare en av mange. Men når Gud åpenbarer sannheten for meg, så gir det en sånn glede!
Og alt det nye har gjort at Jesus bare har blitt større! Jeg elsker alt det nye jeg lærer. Det er som å sitte på skolebenken å dra til meg undervisning rett fra himmelen.
Hva kan være farlig med en lære som får meg til å bare elske Jesus enda høyere fordi jeg får bli kjent med himmelens mysterier?
8 april, 2008 at 11:43
Ønsker dere alle lykke til, og Guds velsignelse!
Mvh: Morgan
8 april, 2008 at 11:52
Takk det samme, Morgan!
Gud velsigne deg!
8 april, 2008 at 11:54
Opplever at dKK bruker grunnteksten mer enn andre i grunnen. med tanke på at det er takket være (bortsett fra Guds beskyttelse av hans ord) munker at Bibelen faktisk ble bevart før trykkekunsten ble oppfunnet. Presten vår han flere ganger lest fra den på infokursene også. I tillegg så bruker faktisk dKK flere bøker som har blitt fjernet i senere tid (apokryfene) noe som jeg føler styrker min påstand “mer enn andre”.
Å be Maria eller andre helgener om forbønn kan jeg ikke se noe problem med. Vi ber jo forhåpentligvis for hverandre i levende live, så hvorfor skal den funksjonen bli tatt bort etter døden? Når vi da og er nærmere Gud enn vi er nå?
Og du har helt rett Morgan Anderson- vi må se det hele i sammenheng. drfor er det viktig å lese HELE skriften og ikke bare plukke litt her og der. Ettersom hva som passer en best. Da kan man oppleve at det ene skriftstedet slå ihjel det andre. Eller verre, at man får en helt feil oppfatning av hva det dreier seg om.
8 april, 2008 at 15:08
Som et siste lite innlegg fra meg - og temmelig nøytralt sådan - oppgir jeg en link til undervisning av A.W. Tozer om hvordan man kan prøve riktigheten av det man lærer og opplever. Tror at det er veldig bra undervisning å få med seg for oss alle, enten vi kaller oss ditt eller datt. Her er den: http://worldinvisible.com/library/tozer/5j00.0010/5j00.0010.29.htm
Kort fortalt, så oppgir Tozer følgende kriterier når man skal bedømme doktriner og opplevelser:
1. Hvordan påvirker det vårt forhold til Gud, vårt konsept av Gud og vår holdning til Gud?
2. Hvordan påvirker det min holdning til Herren Jesus Kristus?
3. Hvordan påvirker det min holdning til Den Hellige Skrift?
4. Hvordan påvirker det selviskhet i mitt liv?
5. Hvordan påvirker det min holdning til brødre og søstre i troen?
6. Hvordan påvirker det vårt forhold til å holdning til verden?
7. Hva gjør det med vår holdning til synd?
Tozer går forklarer hvert enkelt punkt ganske inngående. Dette er viktig lesning.
8 april, 2008 at 16:22
Tradisjonen står ikke i motsetning til Skriften eller Ordet. Den bygger nettopp på det samme som Skriften. Man kan ikke se Tradisjon og Skrift som noe som er i motsetning til hverandre, det er noe av det samme. Tradisjonen er viktig for oss som lever nå for å kunne forstå hvordan Skriften ble forstått helt fra den tidligste Kirken, blant annet. Men den er også så mye mer - og den er viktig! Å forkaste Tradisjoen vil være det samme som å se bort fra noe av Åpenbaringen.
I Kirken tilber man ikke Maria, men ber om hennes forbønn - i likhet med andre helgener. Så det trenger ikke Morgan være redd for, vi tilber ingen andre enn den treenige Gud; Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Men selvfølgelig er Maria et forbilde i tro og hengivenhet til Gud.
Her kan man lese mer om tradisjonen: http://www.katolsk.no/artikler/katrad1.htm
http://www.katolsk.no/artikler/skriften.htm
8 april, 2008 at 16:23
Morgan
Takk skal du ha!
Det høres veldig bra ut!
Det som jeg kan bli litt lei meg for når jeg leser dette er at når jeg ble frelst så trodde jeg på forsamlingen, men etter en fem års tid så var jeg blitt lei kristendommen, og jeg lengtet etter å være sammen med ikke kristne normale mennesker. Og jeg forlot forsamlingen, og det har også de fleste som jeg kjenner fra den tiden gjort.
Og jeg hadde absolutt ikke tenkt å gå inn i en forsamling til. Og jeg trodde heller ikke det fantes en forsamling som jeg kjente meg hjemme i. Det var ikke i mine tanker. Jeg er ikke naiv lenger, men dKK forundrer meg da faktisk alle de syv punktene du nevner der kommer veldig positivt ut!
Jeg kjenner at dKK (men aller mest Jesus) gjør meg til en person som jeg ønsker å være!
Og der kan jeg gå på Messe å få oppleve at Jesus er midtpunktet! Det er en enhet med det jeg har i hjertet! Og det er hos katolikker jeg kjenner gleden og enheten med i troen. Det er en dyp tro på Jesus.
Men mitt ønske er selvsagt at de 7 punktene skal bli oppfylt også i den “protestantiske leiren”. Det er vel det vi som enten ønsker å bli katolikker eller som er katolikker brenner for!
Men det er mye religiøsitet å sloss mot…
8 april, 2008 at 16:52
Morgan Andersson: FLOTT! Da bør vi vel totalt slutte å be til Maria, tilbe henne eller være særlig opptatt av henne?? Det oppmuntrer nemlig ikke Skriften oss til, og Skriften må være den eneste norm for kristent liv og lære. Ikke Skrift + tradisjon, for …
Ehm… så vidt jeg vet så advarer DKK mot å tilbe andre enn den treenige Guddom, så dersom man tilber Maria, så er man definitivt ikke katolikk.
Angående å be helgener om forbønn, eller å gi dem ære, for den saks skyld, så ser jeg ikke noe større forskjell om man utøver slikt mot levende menesker, eller mennesker som har “fullført løpet og bevart troen”. Forskjellen ligger nok i virkelighetsforståelsen angående liv og død - om den er ortodoks eller modernistisk/rasjonell.
Angående skriftens stillhet om å henvende seg til dem som har gått i forveien, så må vi huske at NT er skrevet av første generasjon apostler og troende, og da er det ikke så rart om slikt ikke er noe tema. Helgnene var jo enten fortsatt i live, eller de var ennå ikke født! Dessuten hadde disse en ganske kort horisont - de trodde Herren skulle komme når som helst. Så, “skyen av vitner” har nok blitt større siden den gang”
Dette er bare enda et eksempel på at “skriften alene” er et kunstig og ikke-fungerende dogme - skriften var aldri ment å brukes utenfor kirken - vi protestanter har regelrett stjålet skriften. Ikke nok med det, vi har også vært frekke nok til å kaste ut Deuterokanon som faktisk taler om å henvende seg til de døde. Etter en opptelling, fant jeg at disse bøkene faktsk teller ~150 kapitler, så protestantiske Bibler er nok ganske tynne, ja…
Jeg ser det slik at helgnene binder kirken sammen i tidsdimensjonen slik som de nåtidige troende binder den sammen i de fysiske dimensjonene. Til sammen blir dette “Kristi legme”, “Krisit brud”, “Kristi kropp” eller hvilke underbare metaforer man vil bruke på denne enhetlige skapningen som hører Kristus til.
Og Maria er jo spesiell, da - hun har fått navnet “Gud-bæreren” med rette. Hun ble naturlig nok viktig da kirken skulle forsvare seg mot de heretikerne som mente at Jesus var BARE Gud og ikke menneske - så det ser for meg ut som de Katolske dogmene alle har sine grunner…
8 april, 2008 at 17:38
rootsman
Jeg setter pris på din historiekunnskap!
Morgan
Jeg tenker på de 7 punktene de har skrevet opp. Selv om jeg ikke har hatt punkter så har jeg hatt “god frukt” og “dårlig frukt” i min bedømning om noe er rett eller galt.
Og det har jeg spesielt hatt ved det nye i den katolske lære, som det å be til Maria og helgener. Jeg har tenkt mye over hva det gjør med meg. Om det fører meg lenger bort fra Gud, eller hva det gjør med meg. Det har faktisk vært veldig viktig.
Det min “bønn” til Maria har gjort med meg er bare positivt. Jeg er bare en nybegynner og har fortsatt en vei å gå.
Når jeg “ber” til Maria så ser jeg en veldig stor kjærlighet til Jesus som jeg også vil ha. Den er så ren og så helhjertet. Når jeg ber til Jesus så kjenner jeg mest kjærligheten Gud har til meg. men når jeg “ber” til Maria så kjenner jeg mest hennes kjærlighet til Jesus. Og ønsket om at alle skal elske Jesus helhjertet. Og det samme gjelder alle helgener. For alle peker på Jesus! Og det er det som gjør at jeg kjenner en så stor glede inni meg. Jeg har funnet noe som gjør Jesus enda større! For det er ikke bare Jesus som peker på seg selv, men hele himmelen peker på Jesus! Jeg skulle ønske alle protestanter kunne få dele den glede jeg har funnet i disse hemmeligheter! Det er nesten som å få en forsmak på himmelen!
Morgan, på meg så virker det som du er et fint menneske. Og jeg vet det finns mange fine kristne protestanter også. Men i det hele store så bekymrer det meg når jeg ser hvor lite de søker Gud, men er opphengt i sine egne tolkninger. Det bekymrer meg faktisk!
8 april, 2008 at 20:14
Det hender ofte at mine følelser går i kollisjonskurs med hva Gud åpenbarer for meg, og Gud bruker alltid sitt ord til å overbevise meg om sannheten. Da er det viktig å motarbeide følelser som går imot den Hellige Ånd. Da vil også følelsene omstille seg etter den nye åpenbarelsen.
Hmm, virker som et opplegg for en fornuftsbasert religionsutøvelse, men vent litt: fornuften skal vel heller ikke få styre. Skriften skal styre! Fornuft og følelser skal følge etter.
Dette høres riv ruskende galt ut for meg, men så er jeg heller ikke troende. Lykke til!
8 april, 2008 at 20:46
Tomas
Velkommen!
For å forstå Gud må du ha hjelp av Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd kommer til de som er åpne for Han. Det åndelige må forstås åndelig. Det var mange som ikke forstod Jesu ord. Men da den Hellige Ånd kom, så ble skriften åpenbart!
Den Hellige Ånd kommer til de som søker Han. Om du leter skal du finne.
Om du leser hva jeg har skrevet, så har jeg faktisk skrevet det du selv sier. “og Gud bruker alltid sitt ord til å overbevise meg om sannheten” Gud bruker skriften for å overbevise meg!
Allt godt!
8 april, 2008 at 22:25
Tradisjon kontra Ordet - eller motsatt. Rudie, du skriver:
Om man da bare mener at brødrene er Jesu riktige brødre, da er man ikke interessert i sannheten, fordi forskningen sier at det ikke trenger å være Jesu riktige brødre. Da tolker man skriften etter sitt velbehag.
Kan en som mener det motsatte av det du mener bruke tilnærmet samme argument?
Altså - å tolke noe som står i Skriften dithen at det stemmer overens med hva som står - (altså brødre = brødre) - er det å tolke skriften etter sitt velbehag? Det er vel de som velger å tolke Jesu brødre som noe annet enn hva som står skrevet i skriften, som er i fare for å tolke skriften etter sitt velbehag? . . mao. slik at skriften stemmer overens med tradisjonen .
Jadda
Vi blir kanskje ikke enige,,,
Guds Velsignelser!
9 april, 2008 at 7:20
Benedict
Det jeg mener å si er at om det å være brødre kan bety flere ting, så kan man verken si det ene eller det andre ut fra bare dette!
Det betyr at det ikke står i teksten at jesus hadde biologiske brødre. Det kan være det, men det kan like mye være søskenbarn, tremeninger, stebrødre eller andre nære slektninger. (les hva Mishka og Johan skriver om det også)
Jeg sier ikke at det er det ene eller det andre ut fra dette. Det gjør dere. Dere dømmer katolikker for at de ikke følger skriften! Og det får dere selv stå til ansvar for. Men ut fra forskningen så har dere ingen grunn til det!
Alt godt!
9 april, 2008 at 7:38
… det er sider ved den katolske lære jeg ikke er enig i - men å dømme deg eller noen annen vil jeg ikke gjøre. Det er en Annen som kan dømme oss så mye bedre…
(legger på en ‘us’ i navnet - utvikling …
Ha en herlig dag!
9 april, 2008 at 7:46
Bemedoctus
Jeg mente ikke at du dømmer katolikker!
Men om du sier katolikker ikke følger skriften når det gjelder “brødre” så er det også faktisk en slags dømming! For det å følge skriften er en veldig sentral del for katolikker! Og sikkert for deg også!
Og skriften sier faktsik ikke hva slags slektsforhold Jesus hadde til sine brødre, da brødre enligt forskning betyr mange ting! Og dere sier da ikke at brødrene til paulus var riktige brødre! Fordi dere vet at vi ikke kan tolke ordene bokstavelig, for de betyr ikke alltid det bokstavelige!
Ha en fin dag, du også!
9 april, 2008 at 10:50
Rudie: “For å forstå Gud må du ha hjelp av Den Hellige Ånd”
Jeg tror svaret mitt på dette er gitt her:
http://spilliv.wordpress.com/2008/03/02/jeg-forklarer-min-gud/
MItt forhold til bibelen sier jeg litt om her:
http://spilliv.wordpress.com/2008/03/14/bibelens-arving-fantasy-litteraturen/
Håper linkene virker.
Ha en fin dag!
9 april, 2008 at 11:55
Tomas
Jeg syns det var interessant lesing, ihvertfall den første linken. Den andre linken forstod jeg kansje ikke bedre enn det du forstår bibelen… Men så må jeg inrømme at jeg leste ganske fort.
Men jeg ser jo at du har hatt mange tanker om Gud! Jeg tror vi mennesker har alle et behov for å ha en Gud, om vi lager vår egen eller har en tro på en allsmektig skaper. Du lager jo din egen gud veldig bevisst, og det er det kansje ikke det mest vanlige!
Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan andre kristne ikke klarte å svare på dine spørsmål. I tenårene så var jeg ofte med folk fra frikirken, sang i kor og vi fant på mye tilsammen. Men mine åndelige spørsmål var de ikke så interessert i å svare på. Jeg huslker jeg syns de var så egoistiske fordi de takket Gud for å bli født i et kristent land og derfor ikke kom til helvete. Og jeg lurte på hvordan det kunne være rettferdig. Jeg fikk aldri noen bra svar på noe. Men de trodde fordi de var oppvokste i frikirken.
Jeg var allikevel søkende om Gud fantes, men jeg visste ikke hvem denne Guden var, eller om han var god. Jeg var ikke sikker på om jeg ville tro på Gud, selv om han skulle finnes.
Men en gang så fikk jeg besøk av Jesus, og jeg hørte en tydelig stemme som sa: “Du er ikke noe glad i deg selv!” Jeg var ikke klar over det selv, men jeg syntes det hørtes bra ut å ikke være glad i seg selv, så jeg tror jeg svarte: så bra!” eller noe. Og så var det en diskusjon om det var bra eller ikke. For Jesus mente det ikke var bra, men jeg mente det var bra. Og så mente jeg at det stod et sted i bibelen om at man ikke skulle elske seg selv, og fant min konfirmasjonsbibel. men uansett hvor jeg slo opp så handlet det jeg rettet øynene mot at man skal elske seg selv.
Etterpå så kjentes det som jeg hadde fått utenomjordisk besøk hjem i min stue, og jeg kjente meg veldig spesiell. Det var som å ha hatt besøk av ET eller en anne utenomjording. Men etter at det sjokket hadde gitt seg så tenkte jeg at jeg hadde blitt gal, og at jeg nå burde legge meg inn på et psykiatrisk sykehus. Men jeg tenkte vel at om en psukiater fikk greie på det her, så ble jeg lagt inn på livstid.
Jeg grublet veldig på dette, og bestemte meg for å besøke kirken. Jeg hadde sett kirken der jeg bodde, og var på vei dit. Men den dagen klarte jeg ikke å finne kirken, og da jeg fant ut at jeg hadde kjørt for langt og kjørte inn på en parkeringsplass for å snu, så så jeg at parkeringsplassen tilhørte en pinsemenighet, og at det var møte der akkurat da. Derfor tenkte jeg at jeg kan jo gå inn der istedet.
Og der snakket pastoren om det Jesus hadde snakket om til meg. Akkurat det samme. At Gud elsker oss og at vi måtte elske oss selv.
Men hjemme igjen så begynte jeg å høre flere stemmer, og alt ble bare rot. Da ville jeg ihvertfall ikke høre på stemmen mer. Men Gud sa bare at det hjelper ikke om jeg prøver å la være å høre, fordi han kunne snakke til meg allikevel, og Jesus viste meg bibelsteder om at fårene hørte Guds røst osv. Og jeg dro igjen til samme møteslokale, og pastoren der pratet om at det gikk an å skille på hva som var Guds røst og ikke, og hva som ikke var Guds røst. Og han brukte samme bibelvers som jeg hadde slått rett opp på. Og jeg syns det var litt rart at pastoren pratet om det å ha mange stemmer samtidig, fordi jeg trodde ikke det var vanlig. Og det er det vel heller ikke. Etterhvert så lærte jeg meg å skille, og jeg har sluppet å høre flere stemmer.
Jeg hadde alltid søkt å få fred i hjertet mitt, og da jeg fikk det av Jesus en gang jeg var hjemme så var det så godt så jeg begynte å gråte fordi jeg var redd det skulle forsvinne igjen. Og jeg ble så redd for at det skulle forsvinne så til slutt så kjente jeg bare frykten jeg hadde, og jeg hørte at Jesus sukket.
På neste møte så var det en annen pastor på møte. Og det var en som talte høyt i tunger og jeg kjente en merklig opplevelse inni meg, som om noe ved flere rykkninger vokste inni meg, og jeg kjente en veldig god følelse, og da var det en som oversatte og som sa at “det var en her inne som har et nervøst hjerte, men om du er åpen i tanke og sinn så skal du få kjenne mitt (Jesus) hjerte inntil ditt hjerte! Og detr har aldri forsvunnet! Når jeg er åpen for Jesus så kjenner jeg Guds nærvær og en varme i hjertet.
Det har vært noe som har betydd mest for meg i livet!
Jeg husker Jesus fortalte for meg at han så på meg som fullkommen, og det trodde jeg ikke noe på. Han ba meg slå opp i bibelen som vanlig, og jeg slo opp i høysangene hvor øynene mine falt på ” Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg.” Jeg hadde store problemer med å tro på det allikevel, og jeg var ikke så villig til å tro på hva Jesus sa. neste gang jeg var på møte så sa pastoren at han skulle gjøre noe han aldri hadde gjort før. Han skulle lese i fra Høysangene, fordi han hadde fått det i fra Gud at han skulle gjøre det. Og at vi skulle ta det til oss personlig. Og så leste han ” Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noe lyte på deg.”
Og uansett hva andre skulle tro om det å høre stemmer. Jeg ble ihvertfall veldig glad for at Jesus kom inn i livet mitt. Og Jesus har aldri sviktet. Jesus er noe bedre enn det man kan tenke seg, jeg har ingen fantasi til å tenke ut noe så bra som hva Jesus er.
Det her er bare begynnelsen på mitt første møte med Jesus, og jeg kunne ha skrevet så veldig mye mer. Men det ville bli veldig langt! Uansett, jeg skulle aldri byttet ut noe som helst med den troen jeg har fått på Gud! Og det er absolutt ikke en Gud jeg har lagd meg selv, såpass kjenner jeg meg!
Og en ting til, Jesus beskriver alt det jeg har opplevd inni meg i bibelen! At han er det levende vann som gjør at ingen skal tørste om vi får av det vannet osv. Og det som står i bibelen har jeg opplevd er sannhet!
9 april, 2008 at 14:38
… mitt site innlegg i denne lille ordvekslingen… Paulus snakker om brødre, ja. Men ikke i en sammenheng der hans mor, oppvekststed etc nevnes. Men når Jesus snakker om “brødre”, eller Jesu brødre nevnes, er det nettopp i en sammenheng der hans mor nevnes eller at folk sier at hans mor og brødre står utenfor… litt ulikt Paulus. … -over og ut -
9 april, 2008 at 16:25
Benedictus
Om Josef har gått bort så er det en selvfølge at resten av familien til Jesus og Maria hadde de hos seg!
Antagelig så var Maria enke da Jesus begynte sitt virke. Hun ble enke en gang etter at Jesus var i tempelet ved 11 års alderen. Det var ikke vanlig på den tiden at en enke med et barn levde for seg selv!
Om faren går bort så er det vel ganske naturlig å tro at den nærmeste familien tar hånd om dem, og de eldste sønnene der vil da bli kallt Jesu brødre, helt naturlig!
Og de vil sikkert se på seg selv som Jesu sine brødre, som de har et ansvar over…
Og det her blir ingen større gjettning enn å tro at Maria hadde flere sønner og døtre. For det står det ingen ting om !
Det står ingen steder at Maria var mor til flere, bortsett fra da Jesus sier til Johannes at Maria er hans mor ved korsfestelsen, og til Maria sier Jesus at Johannes er hennes sønn.
Hadde Maria hatt egne sønner og døttre hadde hun ikke blitt med Johannes hjem, men vært hos sine. Det bør vel være en selvfølge?
9 april, 2008 at 16:55
En ting som slo meg nå. Hvorfor skulle Jesus “gi bort” sin mor om hun hadde andre barn som kunne ta seg av henne?
10 april, 2008 at 8:51
Jesu brødre:
Hvorfor er det egentlig så viktig om Jesu brødre virkelig var hans brødre, eller bare søskenbarn/nær familie? Poenget er vel å ‘bevise’ at Maria er evig jomfru. Men hvorfor er det viktig at Maria er evig jomfru? Hun fødte like fullt Guds Sønn inn i denne verden, enten hun forble evig jomfru eller ikke, og DET er vel poenget? Så, kanskje læren om evig jomfru er viktig, bare fordi det løfter opp Maria til å være noe helt spesielt. Og Mariadyrkelsen har som sagt sine røtter tilbake til den Babylonske Mysteriekulten (se mitt første innlegg 8. april 10:33).
Nå er det faktisk slik at det Greske språket, som NT’s grunntekst er skrevet på, har EGNE ORD for slektning (syggenes) og fetter (anepsios). Ordet ‘bror’ (adelphos) har hovedbetydningene: a) bror b) av samme folk c) bror i troen. At ‘adelphos’ har betydningen slektning/søskenbarn er lite trolig.
Når det står at Maria kom sammen med Hans brødre (adelphos), hvorfor bruker da ikke Guds inspirerte Ord enten ’syggenes’ eller ‘anepsios’, hvis det er dette som virkelig menes? Gud har ikke noe problem med å snakke i klartekst og si det Han mener. Og hvorfor gikk Maria rundt med en hel skokk av Jesu fettere…? Hvor var foreldrene til Jesu ‘fettere’?
Tidlig tradisjon peker klart og tydelig på Jakob (forfatter av Jakob’s brev) og Judas (forfatter av Judas’ brev) som Jesu brødre (halvbrødre), altså født av Maria, med Josef til far. Jakob fungerte etterhvert som ‘pastor’ for menigheten i Jerusalem.
Det er KUN dersom man skal opphøye Maria til å være noe helt spesielt og unikt, som ‘himmelens dronning’, at man får problemer med å godta dette som er aller mest sannsynlig: Jakob, Judas og de andre var Jesu halvbrødre, født av Maria. Og Maria er følgelig ikke evig jomfru.
10 april, 2008 at 11:35
Rudie: Jesus beskriver alt det jeg har opplevd inni meg i bibelen! At han er det levende vann som gjør at ingen skal tørste om vi får av det vannet osv. Og det som står i bibelen har jeg opplevd er sannhet!
Selvsagt er det sannhet, det du har opplevd. Det forundrer meg heller ikke at du finner igjen dine åpenbaringer i bibelen.
Livet er veldig, veldig rikt. Våre forbindelser med hverandre er langt mer kompliserte enn vi overskuer. Mitt verdensbilde ekskluderer ikke de opplevelser du har hatt, men jeg forklarer dem på andre måter. Jeg kan kalle det guds inngripen, men da vil jeg mene noe annet enn du gjør. Se hva jeg skriver i “Jeg forklarer min gud”, så skjønner du.
Du helbreder deg selv, Rudie, og skaper deg et lykkelig liv. Selv om jeg syns mye av det du skriver er galt, syns jeg akkurat det er flott!
Ha en fin dag!
10 april, 2008 at 13:31
Tomas
Det virker veldig bibelsk det du har skrevet, og det er fine ord. Men for meg kan ikke de ordene erstatte Gud! Det er Gud som er kraften, og kjærligheten. Gud er noe utenfor meg selv.
Det jeg har opplevd er bare privatåpenbarelser. Men for en tid tilbake så kom jeg over en som har opplevd mye av det jeg kjenner meg igjen i. Hun fikk besøk fra Gud, og han ledet henne til å lese i bibelen, og jeg kjenner igjen hennes Gud som min Gud!
Det er mange som har privatåpenbarelsker som jeg selv har. Det spesielle med henne er at Gud leder hånden hennes til å skrive ned sine budskap. Det er en annen håndskrift enn det hun selv har. Da hennes engel kom til henne, så var hun absolutt ikke religiøs. Hun var en overfladisk person uten tanke på Gud.
Ta en titt på dette, og det her handler ikke om indre helbredelse, men at hun har fått i oppgave fra Gud å gi et budskap fra han til verden! Hun som ikke egnet Gud en tanke…
http://www.slig.se/SantLiv/slig/Daniel.html
http://www.slig.se/SantLiv/slig/Budskapen.html
Video
http://www.tligvideo.org/
10 april, 2008 at 23:57
Tro, håp og kjærlighet kan utrette mirakler, Rudie, og da mener jeg mirakler i veldig konkret og jordisk forstand. Det er her, i vårt liv på jorda, vi trenger disse dydene. Tro, håp og kjærlighet. Lykke til videre!
11 april, 2008 at 6:04
Tomas!
Det virker som du har forstått mer enn mange kristne!
Må Gud velsigne deg!