Det er ikke bare enkelt

Jeg har en datter, og jeg er litt stolt over navnvalget, for Sunniva er et helgen-navn i Norge. En Irsk prinsesse som ikke ville gifte seg med en verdslig konge, men som heller valgte å rømme til Norge, og som døde i en hule sammen med sine tjenere. Da de fant henne mange år etter så så det ut som hun lå å sov. Det er hva legenden forteller.

Sunniva vil også bli katolik, og hun går i 3. klasse noe som blir et lite problem neste år, fordi det er i tredje klasse man får sin første kommunion (nattverd). Og det betyr at hun må gå tredje året neste år, når hun egentlig skulle ha gått fjerde. Men det er ikke det største problemet i verden.

Barn stiller spørsmål, og Sunniva stiller alltid veldig mange, og ofte spørsmål jeg ikke klarer å svare på. Sunniva ville jo vite hva nattverd var for noe, da hun skjønte at det var noe hun skulle lære om. Og da måtte jeg jo prøve å forklare henne at nattverden var at hun fikk spise Jesu kjøtt og drikke Jesu blod. Æsj, det vil ikke jeg ha, svarte hun da. Jeg prøvde å forklare at det var en kjeks som var Jesu kjøtt og vin som var Jesu blod. -Men hva smaker det, ville hun vite. -Det smaker ingenting, svarte jeg.-Men smaker det kylling eller kalkun, ville hun vite.- Det smaker ingenting, svarte jeg på nytt. - Men tenk om jeg ikke liker det, da spytter jeg det ut, svarte hun. - Det smaker ingenting, svarte jeg på nytt. - Ikke engang kalkun? Det kunne hun visst ikke begripe. Det her er ikke enkelt.

På veien til Kirken så fikk jeg vite av min konvertitt-venninne at hun hadde skiftet navn, og at det navnet hun nå har er et helgen-navn. Jeg syns jo at det høres flott ut med helgen-navn og nevnte det for henne. Og hun var enig med meg, og sa at jeg også kanskifte. Ja, da vil jeg hete “Rudie av Jesus” sa jeg til henne. da vil jeg kalle meg “katarina halleluja”, svarte hun. Og det syns vi begge to var veldig festlig. ( Katarina er et fiksert navn)

Pateren er på ferie, og vi skulle ha en vikarprest som ikke kjenner oss. - ja nå kan vi benytte sjansen fant vi ut. men tenk om vi angrer oss, sa den ene, og spytter ut Jesus sa den andre. Nei, det vil ikke se pent ut, fant vi ut, og bestemte oss for å ikke jukse. Hehe!

I Kirken så finns det et skap på en hjørneveggen ganske langt fremme i kirken. Det er malt med et kors i mitten, og kan med god fantasi ligne på et vindu. Ved siden av det lyser det et rødt lys, og i førsten så lurte jeg veldig på hvorfor det lyset lyste. Og så tenkte jeg at det kansje er der man går å skrifter. Så fortalte jeg det til “Katarina”. Hun så for seg skapet med nattverden i, og så for seg meg prøve å gå inn i det skapet for å skrifte, og syns det hele så veldig komisk ut. Ikke skjønner jeg hvor hun tenkte presten skulle stå hen, for jeg ville jo bare få plass til hodet.

På kirkekaffet etter Messen, så er det viktig å passe på å spøre om alt man går å grubler på. Egentlig så burde jeg ikke ha vært så opptatt av det, kansje… Det første jeg fikk høre fra en ektefødt katolik var at katoliker var jordnære folk, som hadde beina fast rotet på bakken. Jeg er helt enig i det, men akkurat da så var det Padre Pio som var det som interesserte meg mest, og da passet jeg på å komme med at Padre Pio ikke alltid var så jordnær, da han fløy i luften og skremte jagerflyene hjem igjen, og klarte å hindre bomber å falle ned i landsbyen sin. Og det er ikke bare det jeg har tatt opp…

Det er sånne ting som jeg aldri har hørt om før som jeg må spøre om. Det er virkelig mye rart å lære også! Men jeg trenger kansje å bli mer jordnær!

Jeg liker meg godt i den Katolske Kirke. Menneskene der er veldig hyggelige. Jeg vet ikke om alt Kirken lærer er uten feil. For det er vel bare Gud som har hele sannheten. Men jeg tror Kirken er den som Jesus grunnla. Men jeg kommer fortsatt bare til å følge Jesus, og jeg kjenner jeg er på rett vei. Men det er mye nytt å lære, og det er ikke bare enkelt!

Tag'er: Personligt, Svårigheter